Dynamiske uttrykk

Uttrykket sjekker verdien til en tenkt komponent med ID “alder”. Dersom personen er 16 år eller mer, for eksempel 45 år gammel, returneres teksten:

Please consider applying for our open position!

For en person som er 62 år returneres teksten:

At 62, your are eligible for retirement

Og for en person som er 15 år (eller yngre, som f.eks. en 4-åring), returneres teksten:

At 4, you should stay in (pre)school

Her endrer vi teksten til redigeringsknappen i en repeterende gruppe basert på om IsPrefill er satt til true i en gitt adresse i datamodellen. Dersom IsPrefill er true for en adresse, vil raden som viser frem den adressen ha en redigerings-knapp med teksten "View". Hvis IsPrefill er false blir teksten på knappen til den spesifikke raden "Edit".

Det er verdt å merke seg at dersom et oppslag på IsPrefill gir resultatet null(ikke funnet) så konverteres resultatet til false når det blir brukt i en if. Les mer detaljert om dette i seksjonene if og datatyper

{
  "id": "repeatingAddressGroup",
  "type": "Group",
  "children": ["field-id-one", "field-id-two"],
  "dataModelBindings": {
    "group": "Citizen.FormerAdresses"
  },
  "maxCount": 10,
  "textResourceBindings": {
    "edit_button_open": [
      "if",
      ["dataModel", "Citizen.FormerAdresses.IsPrefill"],
      "View",
      "else",
      "Edit"
    ]
  }
}

NB: Her beskrives noen implementasjonsdetaljer i app-frontend-react, og er kun relevant når du skal prøve et uttrykk i utviklerverktøyene som er avhengig av en kjent posisjon i en repeterende gruppe. Dette kan endres i fremtiden, og slike endringer vil ikke påvirke uttrykk som man har definert i en applikasjon. Der hentes konteksten ut fra hvor uttrykket er definert i layout-filen.

Se for deg en repeterende gruppe for personer med to felt; navn og alder. Gitt dette uttrykket:

["component", "alder"]

Hva vil alderen være? Det vil kunne variere etter hvilken gruppe som evaluerer uttrykket. Har man har to grupper/rader vil både navn- og alder-komponentene finnes to ganger hver. Disse vil få ID-ene navn-0 og alder-0 (for den første raden) og navn-1 og alder-1 (for den andre raden).

Tenk deg at følgende data er fyllt inn i en repeterende gruppe:

Gitt følgende uttrykk:

["component", "alder"]

Og med disse forutsetningene:

1. Man har ikke gitt noen kontekst (eventuelt, uttrykket plasseres på en komponent som ikke er i nærheten av en alder-komponent)
2. Man evaluerer uttrykket i kontekst av navn-0
3. Man evaluerer uttrykket i kontekst av navn-1

Hva vil resultatet bli i de forskjellige eksemplene? Her er svarene:

1. Denne vil finne “første og beste” alder-komponent, og finner dermed alder-0. Den returnerer derfor 24, Per sin alder.
2. Her prøver vi å lete i kontekst av navn-komponenten på første rad, og igjen finner vi 24, Per sin alder.
3. siste eksempel har vi spesifisert andre rad i den repeterende gruppen ved å evaluere i kontekst av navn-1. Her finner vi den nærmeste alder-komponenten alder-1, som er 36, Kari sin alder.

Disse to funksjonene sammenligner to strenger for å sjekke om de er like (equals) eller ulike (notEquals). Om du sender inn andre verdier enn strenger, blir verdiene konvertert og sammenlignet som strenger (les mer om konvertering her).

Eksempler:

{
  "id": "lastName",
  "type": "Input",
  ...
  "hidden": ["equals",
    ["dataModel", "My.Model.FirstName"],
    "John"
  ],
  "readOnly": ["notEquals",
    ["frontendSettings", "FormIsEditable"],
    true
  ]
}

notEquals er i prinsippet det samme som, og en snarvei til, ["not", ["equals", ...]].

Se også tips og triks under Streng eller mindre streng sammenligning?

Denne funksjonen tar inn en boolsk verdi eller noe som kan konverteres til en boolsk verdi, og returnerer den motsatte boolske verdien. Sann blir til usann, usann blir til sann.

Funksjonen kan være nyttig om du ønsker å snu et uttrykk. Istedenfor å tenke at du skal skrive et uttrykk som skjuler en komponent gitt noen forutsetninger, kan du pakke uttrykket inn i not og skrive uttrykket ut fra hva som skal til for å vise komponenten:

{
  "id": "lastName",
  "type": "Input",
  "hidden": [
    "not",
    ["or", ["dataModel", "ShowLastName"], ["frontendSettings", "ShowAllFields"]]
  ]
}

Disse 4 funksjonene forventer to tall inn, og sammenligner om det første med det andre. Det vil si, for funksjonen greaterThan er uttrykket sant dersom det første tallet er større enn det andre.

Dersom noen av argumentene til disse funksjonene er null blir resultatet false (uavhengig av om det er det første eller andre argumentet).

Eksempel som sjekker om alder er over (eller lik) 18:

["greaterThanEq", ["component", "alder"], 18]

Denne funksjonen tar inn 0 eller flere strenger som argumenter, og returnerer en streng hvor alle strengene i argumentene er slått sammen. Kalles funksjonen uten noen argumenter gis det en tom streng.

Legg merke til at funksjonen ikke automatisk legger til mellomrom eller komma når den slår sammen strenger. For å gi et mer lesbart resultat anbefales det å legge inn bindetegn hvor nødvendig:

["concat", "Gratulerer med ", ["component", "alder"], "-årsdagen!"]

Uttrykket over gir teksten Gratulerer med 18-årsdagen! dersom verdien i alder-komponenten var 18.

I concat-funksjonen tolkes null-verdier som tomme strenger. Boolske verdier skrives ut som strengene "true" og "false".

Funksjonene and og or forventer 1 eller flere boolske verdier, og gir et resultat ut fra om henholdsvis alle eller minst en av verdiene var sanne (true).

Gir man null-verdier tolkes disse som usann (false). Eksempler på bruk finnes under Streng eller mindre streng sammenligning?

if-funksjonen kan brukes for å forgrene et uttrykk slik at returverdien styres av resultatet av et annet boolsk uttrykk. Funksjonen kan kalles på to forskjellige måter; med 2 eller 4 argumenter:

I alternativ 1 vil returverdien til funksjonen bli verdien gitt som andre argument dersom første argument er sant (true). Om ikke returneres verdien null.

I alternativ 2 vil returverdien til funksjonen bli verdien gitt som andre argument dersom første argument er sant (true). Om ikke returneres verdien gitt i fjerde argument. Man må alltid gi strengen "else" som tredje argument om man vil kalle funksjonen med 4 argumenter. Det tredje argumentet er bare til for å gjøre uttrykket mer lesbart, og har ingen funksjon ellers.

Om man ønsker flere betingelser og mulige returverdier kan man nøste flere kall til if inne i andre eller fjerde argument:

[
  "if",
  ["greaterThan", ["component", "birthYear"], 1945],
  "Du ble født etter verdenskrigene",
  "else",
  [
    "if",
    ["greaterThanEq", ["component", "birthYear"], 1939],
    "Du ble født under andre verdenskrig",
    "else",
    "Du ble født før andre verdenskrig"
  ]
]

Funksjonen language returnerer brukerens valgte språkkode.

Eksempel:

{
   "id": "lastName",
   "type": "Input",
   ...
   "readOnly": ["equal", ["language"], "en"],
}

Om gjeldende språk er ukjent, vil nb returneres, som er standardspråket for Altinn 3-apper. Dermed kan man være trygg på at denne funksjonen alltid returnerer et gyldig språk.

Bemerk: Denne funksjonen er ikke tigjengelig i backend-kode enda, og vil derfor gi en feilmelding dersom den blir brukt noen steder hvor uttrykk kjøres på backend, og om man har slått på funksjonaliteten for å automatisk slette skjulte data (RemoveHiddenDataPreview).

Funksjonen startsWith sjekker om strengen gitt som første argument starter med strengen gitt i andre argument, og på samme vis vil funksjonen endsWith sjekke om første streng slutter med den andre strengen.

["startsWith", ["dataModel", "My.Model.FirstName"], "Jo"]

["endsWith", ["dataModel", "My.Model.FirstName"], "hn"]

Noen detaljer som er verdt å nevne om disse funksjonene:

• Alle funksjoner starter og slutter med en tom streng, så startsWith og endsWith vil alltid returnere true dersom man bruker et uttrykk ["startsWith", "...", ""]. Dette er viktig å passe på om man bruker verdien til en komponent eller et oppslag i datamodellen som andre argument.
• Ingen strenger starter eller slutter med en null-verdi. Bruker man et uttrykk som dette:

  [
    "startsWith",
    ["dataModel", "My.Model.FullName"],
    ["dataModel", "My.Model.FirstName"]
  ]
  

  vil alltid resultatet bli false så lenge fornavnet ikke er gitt. Men som nevnt over, dersom fornavnet er satt til en tom streng (for eksempel dersom brukeren har visket ut fornavnet sitt), vil uttrykket gi true dersom et fullt navn er satt. Dersom man vil unngå noe av denne oppførselen kan man bruke if-funksjonen sammen med equals til å sjekke om noe er satt til en tom streng.
• ["startsWith", null, null] gir alltid false.

Funksjonen stringLength returnerer lengden på en streng (gitt i antall bokstaver/tegn), inkludert mellomrom.

Eksempel:

["stringLength", ["dataModel", "My.Model.FirstName"]]

Dersom strengen er null vil stringLength returnere 0.

Disse to funksjonene sjekker om streng A inkluderer eller ikke inkluderer streng B. Både contains og notContains skiller mellom store og små bokstaver. Det betyr at strengen “Hei” ikke inkluderer “hei”. Ønsker du å sammenligne uavhengig av store og små bokstaver kan du bruke funksjonene lowerCase eller upperCase sammen med contains eller notContains.

Eksempel:

{
   "id": "lastName",
   "type": "Input",
   ...
   "hidden": [
      "contains",
      ["dataModel", "My.Model.FirstName"],
      "J"
   ],
   "readOnly": [
      "notContains",
      ["dataModel", "My.Model.FirstName"],
      "D"
   ]
}

Ønsker du å sjekke om verdier finnes i en kommaseparert liste kan du bruke funksjonen commaContains.

Funksjonen commaContains tar imot to argumenter. Det første argumentet er en kommaseparert streng, og det andre argumentet er strengen du ønsker å sjekke om er blant de kommaseparerte verdiene i første argument.

Eksempel:

{
   "id": "addName",
   "type": "Input",
   ...
   "readOnly": ["commaContains", ["dataModel", "My.Model.Names"], "John"]
}

Legg merke til at eventuelle mellomrom før/etter komma, eller før/etter første verdi blir ignorert. Denne funksjonen er spesielt nyttig i tilfeller hvor man bruker en komponent som lagrer flere verdier i en kommaseparert streng, som Checkboxes og MultipleSelect.

Funksjonene lowerCase og upperCase tar imot en streng som input og returnerer en ny streng der alle tegnene er konvertert til henholdsvis små eller store bokstaver.

["lowerCase", ["dataModel", "My.Model.LastName"]]

Disse funksjonene gir deg en enkel måte å konvertere mellom små og store bokstaver i en streng. Et bruksområde kan være å kombinere en av disse funksjonene med andre sammenligningsfunksjoner slik at sammenligningene gjøres uavhengig av om det ble brukt store eller små bokstaver i input-verdien.

["equals", ["upperCase", ["dataModel", "My.Model.LastName"]], "SMITH"]

Funksjonen round avrunder et tall til et heltall, eller valgfritt til et desimaltall med et konfigurerbart antall desimalpunkter.

Eksempel med avrunding med 2 desimalpunkter:

["round", "122.99843", "2"]

Eksempel med avrunding til nærmeste heltall:

["round", "3.4999"]

Returverdien fra denne funksjonen er en streng, slik at returverdien kan brukes for fremvisning (merk at desimalskilletegnet alltid er punktum). Selv om returverdien er en streng kan denne også brukes videre i uttrykk som forventer tall som inn-verdi.

Funksjonen text tar imot en nøkkel som argument og bruker denne nøkkelen til å hente ut den tilsvarende teksten fra en tekst-ressurs. Funksjonen returnerer verdien som er knyttet til den angitte nøkkelen. Eksempel:

["text", "min-nøkkel-id"]

Bemerk: Husk å teste manuelt med tekstnøkler som inneholder variabler. Det er ikke sikkert disse vil fungere som forventet.

Bemerk: Denne funksjonen er ikke tilgjengelig i backend-kode enda, og vil derfor gi en feilmelding dersom den blir brukt noen steder hvor uttrykk kjøres på backend, og om man har slått på funksjonaliteten for å automatisk slette skjulte data (RemoveHiddenDataPreview).

Funksjonen displayValue gjør et oppslag på en komponent og returnerer en formattert tekststreng som representerer verdien i datamodellen. Dette er til forskjell fra component-funksjonen som returnerer rå-verdien som ligger i datamodellen. Denne funksjonen egner seg best til visning av en komponent sin verdi for brukeren, og mindre til videre logikk basert på verdien som returneres. Dette er spesielt relevant for Input-felter med tallformattering, datofelter, radioknapper (og andre komponenter med kodelister), osv.

Eksempel:

["displayValue", "component-id"]

Bemerk: Denne funksjonen er ikke tilgjengelig i backend-kode enda, og vil derfor gi en feilmelding dersom den blir brukt noen steder hvor uttrykk kjøres på backend, og om man har slått på funksjonaliteten for å automatisk slette skjulte data (RemoveHiddenDataPreview).

Denne funksjonen gjør det mulig å hente ut informasjon om gjeldende instans. Følgende nøkler kan brukes fom første argument:

Alle disse oppslagene vil gi verdien null om man jobber i en tiltandsløs kontekst. Om man gir andre nøkler enn de over, vil oppslaget resultere i en feilmelding. Denne oppførselen er unik blant oppslagsfunksjonene, og gjøres for å sikre at man ikke prøver å hente informasjon som finnes i instansen men som ikke (enda) er eksponert via en nøkkel her. Gi oss en tilbakemelding om du har ønsker om å hente ut instansdata som ikke er tilgjengelig i denne funksjonen.

Oppslaget gjøres i samme datakilde som er tilgjengelig for språk/tekster.

Dette oppslaget gjør det mulig å hente informasjon fra en datakilde som kan styres ulikt for hvert kjøretidsmiljø.

Oppslaget gjøres i samme datakilde som er tilgjengelig for språk/tekster, og oppsettet er beskrevet i detalj der.

Merk: Datakilden heter applicationSettings når brukt i språk/tekster, men verdiene må alltid lagres under nøkkelen FrontEndSettings i appsettings.{miljø}.json). Av den grunn har funksjonen fått navnet frontendSettings her, for å indikere at oppslag ikke kan gjøres i resten av appsettings.{miljø}.json.

Denne oppslagsfunksjonen gjør det mulig å hente verdier direkte fra gjeldende datamodell. Første og eneste argument må peke et sted i datamodellen, og bruker det samme punktum-separerte formatet som brukt i dataModelBindings. Ved bruk inne i repeterende grupper trenger man ikke bruke plassholdere for indekser til gruppen - uttrykket finner selv den relative plasseringen i kontekst av en repeterende gruppe.

Legg merke til at oppslag bare fungerer mot datatyper som allerede er støttet i uttrykkene. Dersom man slår opp et objekt eller en liste/array i datamodellen med dataModel-funksjonen får man alltid resultatet null. Denne funksjonaliteten kan endres, da det er planlagt støtte for objekter og lister i uttrykkene i fremtiden.

Eksempel på oppslag i repeterende gruppe:

[
   {
      "id": "ansatte",
      "type": "Group",
      "textResourceBindings": {
         "title": "Ansatte i selskapet"
      },
      "maxCount": 99999,
      "children": ["ansatt-navn", "ansatt-alder"],
      "dataModelBindings": {
         "group": "Ansatte"
      }
   },
   {
      "id": "ansatt-navn",
      "type": "Input",
      "textResourceBindings": {
         "title": "Fullt navn"
      },
      "dataModelBindings": {
         "simpleBinding": "Ansatte.Navn"
      },
      "hidden": ["lessThan",
        ["dataModel", "Ansatte.Alder"],
        18]
   },
   {
      "id": "ansatt-alder",
      "type": "Input",
      "textResourceBindings": {
         "title": "Alder"
      },
      "dataModelBindings": {
         "simpleBinding": "Ansatte.Alder"
      }
      "hidden": ["equals",
        ["dataModel", "Ansatte[0].Navn"],
        "Ola Nordmann"]
   }
]

Følgende kan observeres:

1. Det første oppslaget (for å styre hidden på komponenten ansatt-navn) styres ut fra alderen til hver ansatt. Om den ansatte er under 18 år skjules ansatt-navn. Legg merke til at samme sti i datamodellen blir brukt som simpleBinding på ansatt-alder.
2. Det andre oppslaget (for å styre hidden på komponenten ansatt-alder) bruker [0] på oppslaget i datamodellen. Dette fungerer også, men oppførselen er kanskje uventet; her skjules alle alder-komponenter dersom navnet på den første ansatte har navnet Ola Nordmann.

Oppslag direkte på komponent tilsvarer på mange måter et oppslag mot datamodell med dataModel. Et uttrykk som slår opp verdien til en komponent kommer til å lete etter komponenten og returnere verdien lagret på komponenten sin simpleBinding i datamodellen. For øyeblikket støttes ingen andre verdier enn den lagret mot simpleBinding (om andre verdier ønskes må man gå direkte mot dataModel).

Oppslag mot en komponent vil derimot returnere null dersom komponenten man slår opp verdien til er skjult (selv om komponenten ellers har tilknyttet data i datamodellen). Dette gjør det til en viss grad mulig å styre visning av en komponent basert på om en annen komponent er vist eller ikke. Dersom komponenten ble funnet på en helt annen (men skjult) side gir også oppslaget verdien null selv om datamodellen har en verdi tilknyttet komponenten.

I likhet med dataModel vil oppslag mot en komponent-id forsøke å finne komponenten i nærheten av uttrykket i kontekst av repeterende grupper. Det vil først søkes etter komponenten i gjeldende rad, før det letes oppover i sidestrukturen.

Funksjonen formatDate tar imot en dato som første argument, og et format som andre argument. Datoargumentet er en streng, mens formatargumentet er en valgfri streng som støtter noen tokens i Unicode Tokens.

Dette er de tokenene vi støtter:

Dersom man ikke gir et format som andre argument, vil funksjonen bruke formatet dd.MM.yyyy som standard.

Eksempel:

["formatDate", "2023-10-30T14:54:00.000Z", "HH:mm"]

Vil resultere i 14:54

linkToPage-funksjonen kan brukes for å lage lenker som kan brukes inne i tekst i et skjema. Den er ment for å lage lenker som peker til en spesifikk side av skjemaet. Å klikke på denne linken vil navigere direkte til den spesifiserte siden.

Funksjonen tar 2 argumenter. Det første argumentet er lenketeksten som vil være synlig for brukeren. Det andre argumentet er id-en til siden linken skal peke til.

["linkToPage", "Specify your name", "page1"]

Resultatet vil bli <a href="#/instance/<party-id>/<instance-id>/<TaskId>/page1">Oppgi navnet ditt</a> Denne lenken vil ta brukeren til den spesifiserte siden når den blir klikket på.

linkToComponent-funksjonen kan brukes for å lage lenker som kan brukes inne i tekst i et skjema. Den er ment for å lage lenker som peker til en spesifikk komponent i skjemaet. Å klikke på denne lenken vil navigere direkte til komponenten og gi den fokus.

Funksjonen tar 2 argumenter. Det første argumentet er lenketeksten som vil være synlig for brukeren. Det andre argumentet er id-en til komponenten lenken skal peke til.

["linkToComponent", "Specify your name", "inputMyName"]

Resultatet vil bli <a href="#/instance/<party-id>/<instance-id>/<TaskId>/<PageId>?focusNodeId=inputMyName">Oppgi navnet ditt</a> Denne lenken vil ta brukeren til siden komponenten er på og fokusere på den spesifiserte komponenten, når brukeren klikker på lenken.

argv-funksjonen kan brukes for å hente ut argumenter som er sendt inn til uttrykket. Dette er foreløpig bare tilgjengelig for validering vha. uttrykk.

Funksjonen tar 1 argument, som er indeksen til argumentet du ønsker å hente ut. Indeksen starter på 0.

["argv", 0]

I likhet med argv er value-funksjonen også en metode for å hente ut argumenter som er sendt inn til uttrykket. Funksjonen kan brukes uten argumenter for å hente ut en verdi, eller med et argument for å hente ut andre typer verdier. Dette er foreløpig tilgjengelig for filtrering av svaralternativer og blir snart tilgjengelig som et alternativ til argv i validering vha. uttrykk.

["value"]

Dette uttrykket henter ut verdien til svaralternativet (om brukt i filtrering av svaralternativer). I andre sammenhenger gir dette uttrykket foreløpig en feilmelding.

["value", "label"]

Uttrykket over henter ut teksten til svaralternativet (om brukt i filtrering av svaralternativer). I andre sammenhenger gir dette uttrykket en feilmelding.